Skriblerier

Forutsetninger:

• Årlig varmebehov: 28 000 kWh

• Varmepumpe årsmiddel COP: 4,0

• Strømpris: 1,275 kr/kWh (inkl. nett og avgifter)

• Årlig servicekostnad: 4 500 kr

• Investering: 380 000 kr

a) Strømforbruk bergvarmepumpe

Formel: 28 000 kWh / COP 4,0 = 7 000 kWh/år

b) Årlige kostnader etter bergvarme

• Strøm: 7 000 kWh × 1,275 kr/kWh = 8 925 kr/år

• Service: 4 500 kr/år

• Totalt: 8 925 + 4 500 = 13 425 kr/år

c) Årlige kostnader før (elkjel) 28 000 kWh × 1,275 kr/kWh = 35 700 kr/år

d) Årlig besparelse 35 700 kr – 13 425 kr = 22 275 kr/år

e) Strøm reduksjon og CO₂

• Strøm reduksjon: 28 000 – 7 000 = 21 000 kWh/år

• Marginal utslipp: 300 g/kWh = 0,30 kg/kWh

• CO₂-reduksjon: 21 000 kWh × 0,30 kg/kWh = 6 300 kg = 6,3 tonn/år

Korrekt.

f) Tilbakebetalingstid: 380 000 kr / 22 275 kr/år ≈ 17,06 år

Faglig vurdering:

Med bergvarmepumpe (NIBE S1256), bergkollektor og vannbåren varme i Hamar-klima er:

• Årsmiddel COP 4,0 realistisk (ikke optimistisk, ikke pessimistisk)

• Årlig varmebehov 28 000 kWh er typisk for 230 m² enebolig med vannbåren varme

• Tilbakebetaling på ca. 17 år ved 1,275 kr/kWh er innenfor normalen

Kort oppsummert:

• Årlig varmebehov: 28 000 kWh

• Ny løsning: bergvarmepumpe (årsmiddel COP 4,0)

• Årlige driftskostnader før: 35 700 kr

• Årlige driftskostnader etter: 13 425 kr

• Årlig besparelse: 22 275 kr

• Årlig CO₂-reduksjon: 6,3 tonn

• Investering: 380 000 kr

• Tilbakebetalingstid: ca. 17 år

Ved å redusere strømforbruket til oppvarming fra 28 000 til 7 000 kWh/år, kuttes belastningen på kraftsystemet betydelig.

• Redusert strømforbruk: 21 000 kWh/år

• Marginalutslipp (vinter, Nord-Europa): ca. 300 g CO₂/kWh

• Årlig CO₂-reduksjon: 6 300 kg (6,3 tonn)

Dette er en reell systemeffekt, selv i Norge med høy andel vannkraft, fordi marginalproduksjonen vinterstid ofte er fossil på kontinentet.

Seksjon: Tekniske forutsetninger

• Boligtype: enebolig

• Oppvarmet areal: ca. 230 m²

• System: vannbåren varme (gulvvarme og radiatorer)

• Varmepumpe: bergvarmepumpe (f.eks. NIBE S1256)

• Årsmiddel COP: 4,0 (basert på Hamar-klima og riktig dimensjonert brønn)

• Strømpris: 1,275 kr/kWh inkl. nett og avgifter

Tallene er beregnet uten prisvekst på strøm eller endret forbruksmønster. Faktiske resultater vil variere, men caset viser størrelsesorden og potensial.

Denne casen viser hva en typisk enebolig med vannbåren varme kan oppnå:

• Kraftig reduksjon i årlige energikostnader

• Betydelig CO₂-reduksjon

• Stabil og forutsigbar varmeleveranse hele året

Har du vannbåren varme og ønsker lavere driftskostnader og et mer robust oppvarmingssystem, er bergvarme en løsning som bør vurderes.

• < 20.000 kWh/år varmebehov:
  Bergvarme er som regel økonomisk uinteressant.

• 20–25.000 kWh/år:
  Grenseområde. Må regnes nøye, ofte lang tilbakebetaling.

• > 25–30.000 kWh/år:
  Da begynner bergvarme å bli økonomisk forsvarlig, gitt ok strømpris og levetid.

1. Når varme behovet er for lavt

Vi tar utgangspunkt i samme type case som over:

• Investering: 380.000 kr

• Strømpris: 1,275 kr/kWh

• COP bergvarme: 4,0

• Service: 4.500 kr/år

• Referanse: ren el/elkjel

Årlig besparelse mot elkjel kan skrives slik:

Besparelse ≈ Q · p · (1 − 1/COP) − service
med Q = årlig varmebehov (kWh), p = strømpris

Setter vi inn tall:

• p = 1,275 kr/kWh

• COP = 4,0 → (1 − 1/4) = 0,75

Da blir:

Besparelse ≈ 0,956 · Q − 4.500 kr

Hvor Q er varmebehovet per år.

a) Hvis du krever maks 20 års tilbakebetaling (≈ teknisk levetid på pumpa)

Du vil ha:

380.000 / 20 år = 19.000 kr/år i besparelse.

Sett inn i formelen:

0,956 · Q − 4.500 = 19.000
0,956 · Q = 23.500
Q ≈ 24.600 kWh/år

Tolkning:
Har huset mindre enn ca. 25.000 kWh/år varmebehov, er bergvarme som hovedregel ikke økonomisk interessant med disse prisene og denne investeringen.

b) Hvis du vil ha maks 15 års tilbakebetaling (mer fornuftig krav)

380.000 / 15 år ≈ 25.300 kr/år

0,956 · Q − 4.500 = 25.300
0,956 · Q ≈ 29.800
Q ≈ 31.200 kWh/år

Da må du ha ca. 31.000 kWh/år varmebehov før bergvarme virkelig sitter økonomisk.

Konklusjon punkt 1:

• Små / veldig godt isolerte boliger (f.eks. 10–18.000 kWh/år varmebehov) → bergvarme er ofte økonomisk dårlig.

• Der er luft‑til‑vann eller til og med direkte el ofte mer rasjonelt.

2. Når du ikke har vannbåren varme fra før

Hvis huset ikke har vannbåren varme, får du:

• Bergvarmeanlegg 350–450.000 kr

• Pluss nytt vannbårent anlegg (rør, fordelere, gulvvarme/radiatorer) 200–400.000 kr

Totalramme: typisk 550–800.000 kr.

Selv med høyt varmebehov blir tilbakebetalingstiden fort 30+ år.
Da er det ofte bedre å:

• enten velge luft‑til‑luft/luft‑til‑vann + noe direkte el

• eller oppgradere bygningskropp (isolasjon, vinduer, tetthet) og holde seg enklere på varmesiden.

3. Når alternativene er klart billigere

Bergvarme er sjelden lønnsomt når du har:

• Billig fjernvarme tilgjengelig

• Eksisterende moderne luft‑til‑vann-pumpe i god stand

• Kort gjenværende brukstid på bygget (skal rives, bygges om, selges raskt)

Eksempel:
Hvis du allerede har en luft‑til‑vann med årsmiddel COP ≈ 2,8 og vurderer å "oppgradere" til bergvarme (COP ≈ 4,0), er merbesparelsen liten:

For 28.000 kWh/år:

• L/V: ca. 28.000 / 2,8 ≈ 10.000 kWh

• Bergvarme: 7.000 kWh

• Sparte kWh vs L/V: ca. 3.000 kWh

• Besparelse ≈ 3.000 × 1,275 ≈ 3.800 kr/år

Hvis bergvarme koster f.eks. 200.000 kr mer enn L/V:

200.000 / 3.800 ≈ 52 år tilbakebetaling.
Null vits.

4. Når tidshorisont og økonomi dreper prosjektet

Bergvarme er også lite rasjonelt hvis:

• Du planlegger å bo der kort tid (f.eks. 3–7 år)

• Du har høy kapitalkostnad/rente og er avhengig av kort internrente

• Usikkerhet om videre bruk (f.eks. mulig riving/utbygging)

Da skal mye av lønnsomheten tas ut i økt boligverdi – og markedet priser ikke alltid bergvarme høyt nok til å forsvare investeringen isolert sett.

5. Komprimert tommelfingerregel

Med typiske norske forhold som i dine regnestykker:

• Strømpris rundt 1,20–1,30 kr/kWh

• Bergvarmepumpe COP ≈ 4,0

• Service ca. 4.500 kr/år

• Investering 350–450.000 kr

Da gjelder grovt:

• < 20.000 kWh/år varmebehov:
  Bergvarme er som regel økonomisk uinteressant.

• 20–25.000 kWh/år:
  Grenseområde. Må regnes nøye, ofte lang tilbakebetaling.

• > 25–30.000 kWh/år:
  Da begynner bergvarme å bli økonomisk forsvarlig, gitt ok strømpris og levetid.

Alt forutsetter at vannbåren varme allerede er på plass. Hvis ikke, spiser rør‑ og gulvjobben opp mye av gevinsten.

Dette er ikke "synsing", men ren konsekvens av formelen for årlig besparelse og forholdet mellom investering, varmebehov og strømpris.

100 % Subjektiv mening pr 24.11.2025

1. Nibe S1256
2. Thermia Atlas
3. Thermia calibra eco
4. IVT geo 600
5. CTC Gsi 600

Med litt faglig begrunnelse :  

Utgangspunkt

De tre klassiske "store" nordiske produsentene for bergvarme er NIBE, IVT og Thermia 
I tillegg har CTC en sterk posisjon i Sverige/Norge.

Rangeringen under gjelder moderne inverterstyrte bergvarmepumper for eneboliger i nordisk klima (B0/W35 kaldt klima etter EN 14825).

1. NIBE S1256 – øverst på lista

• SCOP opp til 6,22 (kaldt klima, 35 °C gulvvarme) – blant de høyeste dokumenterte på markedet Renewable Energy Installer+5NIBE+5Nibe+5

• Nytt kjølemedie R454B med vesentlig lavere GWP enn R410A (ca. –78 % lavere CO₂‑ekvivalent enn tidligere NIBE‑modeller) Nibe Asset Store+1

• Inverter, A+++, integrert 180 L bereder, smartstyring, prisstyring mot Nord Pool, lavt lydnivå NIBE+2axa-shop.ro+2

Hvorfor #1:
Kombinasjon av svært høy SCOP, moderne kjølemedium og stort servicenetttverk i Norden gjør S1256 til et helt reelt "referanseprodukt" akkurat nå.

2. Thermia Atlas – på nivå med NIBE i praksis

• SCOP 6,15 (Atlas 18, B0/W35, kaldt klima/Helsinki) norsel.ch+3Thermia+3City Kliima+3

• Inverter, HGW/TWS for ekstremt mye tappevann (opp til 545 L 40 °C), svært lavt lydnivå (30–43 dB) norsel.ch+2City Kliima+2

• Bruker R410A (GWP 2088), altså ikke like "framtidssikkert" på kjølemediesiden som R454B/R452B norsel.ch

Hvorfor #2:
Ytelsesmessig er Atlas i praksis lik klasse som S1256. NIBE får et lite pluss for nytt kjølemedium og litt høyere oppgitt SCOP, derfor rangerer jeg S1256 knepent foran.

3. Thermia Calibra Eco / Calibra Eco Cool

• SCOP opp til 5,96 (B0/W35, kaldt klima) for Calibra Eco GeoTherma+4Tava Sistēma+4Noqq+4

• Eco Cool‑variant med SCOP ca. 5,87 og innebygd passiv kjøling Thermia+1

• Bruker R452B – lav GWP og betydelig bedre miljøprofil enn R410A Ireland's Heat Pump Comparison Experts+1

Hvorfor #3:
Ligger bare 5–10 % bak S1256/Atlas på SCOP, men har veldig bra kjølemedium og funksjoner. For en del prosjekter er Calibra Eco/Eco Cool faktisk beste kompromiss mellom ytelse, miljø og funksjon.

4. IVT Geo 600‑serien

• SCOP (kaldt klima, lavtemp) 5,70–5,85 avhengig av modell (606–612) IVT Värmepumpar

• SCOP (kaldt klima, høytemp 55 °C) 4,04–4,39 – fortsatt sterkt med radiatoranlegg IVT Värmepumpar

• Inverter, integrert 180 L bereder, bra lydnivå og meget sterk garantiordning IVT Värmepumpar+1

• Kjølemedium R410A med GWP 2088 IVT Värmepumpar

Hvorfor #4:
Teknisk toppsjikt, spesielt på driftssikkerhet og garanti, men litt bak NIBE/Thermia på SCOP og kjølemediumvalg.

5. CTC GSi 600‑serien (f.eks. GSi 616)

• SCOP rundt 5,5 (årsmiddel) CTC-UK+1

• Inverter, A+++, integrert bereder, bra varmvattenkapasitet og SmartGrid‑støtte Solar+3CTC-UK+3KlimaTime+3

Hvorfor #5:
Stabil, moden teknologi og godt egnet til store eneboliger/flermannsboliger, men ytelsesmessig litt under NIBE/Thermia/IVT sine toppmodeller.

Viktig realitetssjekk

1. Forskjellen mellom #1 og #4 er ofte < 10–15 % i reell års-COP.

2. Prosjektering og installasjon betyr mer enn logoen på fronten.
   Feil turtemperatur, for lite borehull eller dårlig hydronikk dreper gevinst uansett merke.

3. Valg mellom NIBE / Thermia / IVT / CTC bør derfor styres av:

   • lokal servicepartner

   • reservedelstilgang

   • erfaring med styring/integrasjon (SD‑anlegg, energimåling, prisstyring osv.)

Komprimert rangering (store nordiske aktører, enebolig, kaldt klima)

1. NIBE S1256 – teknisk topp + moderne kjølemedium.

2. Thermia Atlas – ekstrem ytelse, spesielt på tappevann, men R410A.

3. Thermia Calibra Eco / Eco Cool – nesten toppytelse + lav GWP.

4. IVT Geo 600 – høy SCOP, sterk garanti, R410A.

5. CTC GSi 600 – solid allrounder, litt lavere SCOP.

Innenfor dette sjiktet er alle "bra nok" – spørsmålet blir egentlig hvilket system du klarer å prosjektere optimalt i et gitt bygg.